Aktuelt

Ny angstbehandling gir lovende effekt

Psykolog Sverre Urnes Johnson ved Modum Bad har i sitt doktorgradsarbeid sammenlignet effekten av to modeller for behandling av angst.

De fleste pasienter har flere diagnoser. Likevel har psykologisk behandling blitt utviklet mot spesifikke diagnoser. Pasientene som deltok i denne studien hadde i snitt mellom tre og fire diagnoser.
– De hadde heller ikke hatt tilstrekkelig utbytte av behandling tidligere, opplyser Johnson.
Sammen med sine medarbeidere har psykologen sammenliknet effekten av en relativt ny behandlingsform, metakognitiv terapi (MCT) og den best dokumenterte og utbredte terapien, kognitiv atferdsterapi.

De to metodene

Metakognitiv terapi retter seg spesielt mot en form for strategier som kjennetegner en rekke psykiske lidelser. Denne typen strategier, kalt kognitiv oppmerksomhetssyndrom (KOS), består av bekymring, grubling, oppmerksomhet på farer samt uhensiktsmessige mestringsstrategier. I metakognitiv terapi arbeider man blant annet med antakelser om tenkning (metakognisjoner). Enkelte metakognitive antakelser kan føre til at personer engasjerer seg i negative tankemønstre som over tid vil føre til, opprettholde og forsterke vanskelige følelser. Noen opplever at de «sitter fast» i slike negative tankemønstre, mens andre er lite bevisste på hvor mye tid og plass disse får.
– Metakognitiv terapi er en relativt ny behandlingsmetode. Den benyttes blant annet til å behandle flere forskjellige diagnoser og problemer, en såkalt transdiagnostisk modell, forklarer Johnson.

Flere diagnoser

Johnsons studie viser at både MCT og CBT er behandlingsmetoder som egner seg godt for sammensatte angstlidelser. I sin avhandling, skriver psykolog Johnson at MCT har større effekt enn CBT på pasientens selvrapporterte mål ved avslutning av behandling. Ved ett års oppfølging var det ikke noen forskjell mellom behandlingene.
– Dataene ved ett års oppfølging er imidlertid vanskelig å tolke, siden de fleste pasienter har gått i behandling også etter utskrivelse, sier Johnsen.
Det var ingen forskjell mellom de to behandlingsmetodene når det gjelder effekten på komorbide diagnoser og symptomer.

Det blir mye papir når man forsker.

Statistikk

Ved hjelp av nye statistiske metoder fant Johnson og hans forskerkolleger at både negative tanker (kognisjoner) og metakognisjoner er sentrale terapiprosesser for endring i terapi. De har målt viktige terapiprosesser og hvordan angsten oppleves i terapi ukentlig. Ved hjelp av disse hyppige målingene kan de skille mellom hvordan ulike pasienter er forskjellig fra andre pasienter, og om det å endre negative tanker og metakognisjoner utgjør en forskjell for pasienten i forhold til sitt eget nivå.
– En kliniker som i en terapiuke klarer å hjelpe en pasient til å tro mindre på negative tanker, eller å bli mindre fastlåst i grubling og bekymring, vil dermed kunne forvente at angsten reduseres i den påfølgende uken.

Implikasjoner

Avhandlingen viser at både det å arbeide på tvers av diagnoser og det å arbeide med en konkret diagnose, gir effekt på angstsymptomer. Det er imidlertid en rekke fordeler med et transdiagnostisk perspektiv på psykiske lidelser. Behandlere kan bruke mindre tid på å lære seg spesifikke modeller, noe som kan medføre mindre ressurser på terapiopplæring. Avhandlingen setter også søkelys på hvordan det er mulig å arbeide med prosesser som er felles på tvers av ulike psykiske lidelser. Ved å bruke repeterte målinger i psykoterapiforskningen, er det videre mulig å teste hypoteser som er relevante for klinikere.

Det er ikke først og fremst om klienten skiller seg fra andre klienter, som er viktig i terapi. Det vesentlige er om pasienten på et tidspunkt er forskjellig fra seg selv på et tidligere tidspunkt, altså at det har vært en utvikling. Johnsons avhandling viser at både kognisjoner og metakognisjoner er viktige prosesser i så henseende.

Disputerer i januar

– Sverre Urnes Johnsons doktorgradsprosjekt er finansiert ved prosjekt dobbeltkompetanse i psykologi ved Universitetet i Oslo og Modum Bad. Avhandlingen består av tre separate arbeider og alle er publisert i internasjonale tidsskrift. Psykolog Sverre Urnes Johnson disputerer for sin doktorgrad 11. januar 2018 ved psykologisk institutt, UIO. Han ble i 2018 tildelt stipendiatprisen for 2018 fra Psykologisk Institutt for en av artiklene.

Doktorand: Sverre Urnes Johnson
Grad: Philosophiae doctor
Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt: Psykologi, Universitetet i Oslo
Fagområde: Klinisk psykolog
Veiledere: Asle Hoffart & Bruce E. Wampold
Disputasdato: 11. januar 2018
Avhandlingens tittel: Generic Metacognitive therapy and disorder-specific cognitive behavioral therapy
for comorbid anxiety disorders: outcomes and mechanisms of change

10.01.18
infoleder@modum-bad.no

Share Button
  •  

    Våre støttespillere: