Aktuelt

– Bekymring er ikke farlig

Det er vanlig å bekymre seg. For noen tar imidlertid bekymringen mye tid, og man kan tro at det er ukontrollerbart.

Bekymring er kjeder av negative tanker som ofte begynner med «hva hvis?» og «tenk om?». – Å bekymre seg er normalt. Det er ikke farlig, men er noe vi alle gjør i ulik grad, sier Aksel Lindstad.

Lindstad er psykolog ved Avdeling for angstlidelser ved Modum Bad. Han er stadig i kontakt med pasienter som bekymrer seg mer enn normalt.

Psykolog Aksel Lindstad.

– Det er vanlig å bekymre seg. Vi bekymrer oss for økonomi, jobb, egen familie og fremtid. For noen tar imidlertid bekymring mye tid og man kan tro at det er ukontrollerbart. Enkelte kan også bli redde for at bekymringen i seg selv er farlig, enten psykisk eller fysisk. Hvis dette vedvarer, kan det være et tegn på at man har generalisert angstlidelse (GAD), forklarer Lindstad.

Angstsymptomer

– Hvordan fortoner lidelsen seg?
– I tillegg til bekymringen kjenner man seg ofte sliten og anspent. Mange kjenner på angstsymptomer som hjertebank, nervøsitet, kvalme og mageproblemer.
– Er negative tanker farlige eller kan de føre til sykdom?
– Nei, men de kan oppleves som et problem når man tror at de er farlige, eller man bruker mye tid på dem. Man kan føle seg låst.

Vedlikeholder problemet

Hvis målet er å bli trygg, klarer en som bekymrer seg alltid å finne «nye farer».
– Bekymring vil være en strategi som aldri får deg «helt i havn». For hvordan vet du at du bekymrer deg nok? Å tro at bekymring er noe man må gjøre for å være trygg, kan vedlikeholde problemet. Den sentrale opprettholdende faktoren for lidelsen er at man tror at man ikke kan stoppe bekymringen.

» Å få hjelp av profesjonelle er ofte lettere
enn å klare ting på egenhånd. Det beste er å snakke med noen»

 

Hvem får lidelsen?

– Hvem utvikler GAD?
– Det er en kombinasjon av arv og miljø. Angstlidelsen forekommer oftere hos kvinner. Grovt sett kan man dele GAD-pasienter i to grupper. Den ene gruppen har vokst opp med mye uforutsigbarhet og har hatt overveldende opplevelser i barndom. De kan tro at det er vanskelig å påvirke situasjonen sin. Bekymring har vært en strategi. I voksen alder kan nye ytre belastninger gjøre at man vender tilbake til bekymring for å få kontroll. Dessverre er det slik at økt bekymring ofte gir en følelse av mindre kontroll, noe som kan utvikle seg til GAD.
En annen gruppe som utvikler GAD er de som har vært opptatt av å prestere og være flinke. Bekymring kan ha vært en strategi de har brukt for å få oversikt over skolepensum, innleveringer, eksamener eller andre prestasjonsarenaer. I møte med arbeidslivet eller belastninger som voksen, kan bekymringen bli ressurskrevende og overveldende.

Hvordan behandle bekymring?

– Det finnes flere anbefalte behandlinger. Noen er rettet mot å dempe kroppslige plager. Andre er mer rettet mot å gi støtte til å håndtere én og én bekymring. En behandlingsform som vi jobber med på Modum Bad er metakognitiv terapi. Her hjelper man pasienten å erfare et valg knyttet til bekymring, slik at man kan lettere kan legge det bort og oppleve mer kontroll over tankene.  Å få hjelp av profesjonelle er ofte lettere enn å klare ting på egenhånd. Det beste er å snakke med noen, sier Lindstad.

 

TRE RÅD til deg som bekymrer deg:

1.
Bekymring er normalt og ikke farlig. Vi kan bli anspente og slitne, men det er mest slitsomt og plagsomt. Noen tror at man kan «miste kontrollen» eller «klikke». Husk da at de fleste bekymrer seg.

2. Bli bevisst at du tenker på noe du ikke får gjort noe med akkurat nå. Bestem deg for å ta den tankerekken senere og la slike tanker ligge. Mange opplever at de får nye ideer og perspektiver når de setter bekymringen på vent.

3. Tanker er representasjoner av verden, ikke verden. Vi mennesker glemmer at tanker er noe vi får, det er ikke deg og det er ikke verden.

De som er redde for egne bekymringstanker har det ekstra vanskelig. Du bør oppsøke hjelp når de vanskelige følelsene har vedvart i flere uker uten endring og man opplever at man ikke klarer å fungere i hverdagen.

 

FAKTA om generalisert angstlidelse:

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

• Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger

• Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.

• Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner. Det er en såkalt «frittflytende angst». Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Sykdomsdebuten skjer ofte i 20-årsalderen, men tilstanden kan opptre i alle aldre. Livstidsrisikoen for å få generalisert angstlidelse er cirka tre til fem prosent. Dobbelt så mange kvinner som menn får tilstanden. Det er høy samtidig forekomst av andre angsttilstander og depresjon.

Artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 2/2017. Ønsker du å abonnere på Badeliv?Klikk her.

26.02.18
infoleder@modum-bad.no

 

Share Button
  •  

    Våre støttespillere: