– Målet med samlingen er todelt, forteller psykolog og prosjektleder Tommy Monsen Sotkajærvi i Kildehuset formidling og forebygging.
– Vi ønsker å anerkjenne hjelperne gjennom å gi dem en mulighet til å bli ivaretatt som gjester på Kildehusets lokaler ved Modum Bad, der god mat, naturomgivelser og kulturelle opplevelser er en naturlig del av programmet. Videre er det et mål å gi faglig forankret kunnskap om menneskers normale reaksjoner på unormale hendelser, hvordan vi i en hjelpeposisjon kan påvirkes, og hvordan vi kan møte andres og egne reaksjoner på en hensiktsmessig måte.

Diakoniens kjerne

Modum Bad er en diakonal institusjon. Diakoniens kjerne er å yte omsorg overfor mennesker som ikke kan hjelpe seg selv og inkludere dem som befinner seg på et fremmed sted.
– Når vi nå lanserer en samling for personell som arbeider med flyktninger, er det motivert av vårt diakonale ansvar for å bidra til å løse fellesskapsoppgaver som ikke faller inn under det mandatet helsemyndighetene har gitt oss. Vi ønsker å bidra til et felles løft for en utsatt gruppe hjelpere, som står midt i sentrum av den globale flyktningkrisens utfordringer i vårt eget nabolag, sier Sotkajærvi.

Gode hjelpere

Antallet flyktninger som har funnet veien til Norge har blitt mangedoblet på kort tid. Belastningen på viktige samfunnsstrukturer har dermed blitt stor og improvisasjon har i noen tilfeller vært helt nødvendig for å dekke basale behov. Mange gode hjelpere har kommet til både hos offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Flyktningenes påkjenninger er sterke og sammensatte. I Helsedirektoratets «Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente», revidert i november 2015, sies det bl.a.:

«Noen asylsøkere og flyktninger er traumatisert etter overgrep og vold i fengsel, krig, under flukt og i flyktningeleir. Enkelte kan også ha traumeerfaring fra barndommen eller medfødt sårbarhet som krever en særskilt oppmerksomhet. Barndomstraumer kan ha større innvirkning på graden av psykiske helseproblemer ved behandlingsstart enn krigstraumer.

Psykiske problemer

Vanskelig fluktreise kombinert med eventuelle tidligere traumeerfaringer, kan føre til eller forsterke psykiske problemer blant beboere på mottak. Mangel på foreldre/familie og annet sosialt nettverk kan føre til isolasjon og depresjon, og forverre en allerede vanskelig situasjon. Posttraumatisk stress- syndrom (PTSD), angst og depresjon forekommer hyppig i disse gruppene.
– Det er viktig å være oppmerksom på symptomer på slike traumer, sier Sotkajærvi.
Noen har også psykiske lidelser forut for flukten som krever oppfølging. Tjenestene bør ha kompetanse til å identifisere alvorlige psykiske helseproblemer og henvise til videre utredning og behandling ved behov.

Store belastninger for hjelpere

Ansatte og frivillige som arbeider med flyktninger befinner seg i  mellommenneskelige møter med mennesker utsatt for stor nød, og store belastninger i et komplisert og til dels utfordrende system. De må både yte god faglig og empatisk omsorg, og være en praktisk tilrettelegger for integrering.
Modum Bad-psykologen understreker at det kan oppstå utfordringer som spenner seg fra språklige og kulturelle faktorer til usikkerhet rundt oppholdstillatelse. De skal i tillegg hjelpe sårbare mennesker i en tid hvor samfunnsklima til tider kan virke kaldt og uvelkomment.

Dette gjør flyktningenes hjelpere til en potensielt særlig utsatt gruppe for utbrenthet, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet.

Kildehuset formidling og forebygging, Modum Bad holder 1. desember 2016 en samling for ansatte og frivillige som jobber med flyktninger. Samlingen delfinansieres med midler fra private donasjoner gitt for å skape meningsfulle og samfunnsnyttige tiltak for mennesker i krise og deres hjelpere. Les mer her.

Mer informasjon om samlingen kan du få ved henvendelse til: kurs@modum-bad.no eller tommy.sotkajaervi@modum-bad.no

21.10.16
infoleder@modum-bad.no