Spesialiseringskurs i psykoterapi på Modum Bad

COLLAGE SPESIAL UT
– Dette ser veldig bra ut. Forelesningene er inspirerende og jeg har lært en hel masse allerede, sier psykolog Kjetil Hodne,
les mer fra første samling her

 

Klinikknært – Forskningsbasert – Utvikling av terapeutiske egenskaper

Nytt kull oppstart januar 2019

  • Godkjent av Norsk psykologforening som obligatorisk program i spesialiteten psykoterapi

  • 10 samlinger à 3 dager, over 2 år

  • 160 timer kurs, 100 timer egenutvikling, 40 timer veiledning

  • Integrerer fellesfaktorenes rolle og betydning med spesifikke modeller og intervensjoner

  • Målrettet klinisk trening

  • Gode veiledningsmuligheter

  • Fremdeles ledige plasser!

  • Klikk her for ofte stilte spørsmål

Opplegg for samlingene

Kursdelen (til sammen 160 timer)

Kurset vil gi:

  • innføring i den kontekstuelle modellen som utgangspunkt for å forbedre utfall av terapi
  • introduksjon til spesifikke psykoterapimodeller, valgt ut fra deres vitenskapelige grunnlag og distinkte forståelse av dannelse, opprettholdelse og endring av psykologiske lidelser
  • integrering av kontekstuelle faktorer og spesifikke modeller. Det vil i tillegg fokuseres på hva effektive terapeuter faktisk gjør.

I kursdelen underviser forelesere som er valgt spesielt for sin kompetanse og spesialisering innen spesifikke områder av psykoterapi. For å bidra til å gjøre fagstoffet tilgjengelig og anvendbart for kursdeltagere vil det vektlegges fremvisning av videoopptak av klinisk arbeid.

Egenerfaring (til sammen 100 timer)

Egenerfaringen vil også være nært knyttet til spesifikke temaer i kursrekken, nemlig bruk av tilbakemeldingssystemer og facilitative interpersonal skills (FIS). Spesifikt er det forventet at deltageren vil følge minst to pasienter med et tilbakemeldingssystem. De samme terapiene skal også videofilmes. Kursdeltageren må dokumentere skriftlig hvordan tilbakemeldingssystemet er benyttet, hvordan det er brukt til å våke over den terapeutiske prosessen, og hvordan dette har informert kliniske beslutninger og eventuelt korrigert behandlingsplaner og hva som har vært effekten av dette. Videre legges dokumentasjonen frem i egenerfaringsgrupper, der videoopptak benyttes til å illustrere utfordringer og løsninger i terapien. I disse gruppene vil det bli lagt vekt på målrettet trening. Dette innebærer både målrettet trening som del av programmet, men et sentralt mål er samtidig å utstyre deltagerne med verktøy og forståelse slik at målrettet trening blir en del av terapeutens videre utvikling også etter kursets avslutning.

Et sentralt aspekt av FIS er å forstå og kommunisere følelser. Dette er knyttet både til å modulere eget affektuttrykk til en situasjon og kommunisere varme, aksept og håp, og å være empatisk. En grunnleggende forutsetning er da å forstå pasientens emosjonelle reaksjon. Deltagerne vil som del av programmet gjennomgå affektgjenkjenningstrening. Klinisk bruk av treningen vil bli drøftet og illustrert i egenutviklingsgruppene.

Veiledning (til sammen 40 timer)

Veiledningen gies på dag 3 i alle samlingene, og er ikke obligatorisk for å delta på spesialiseringsprogrammet. Den vil bli gitt i sammenheng med de øvrige målene for programmet. Veiledere er psykologer og psykologspesialister ved Modum Bad.

Veiledning vil foregå i grupper på fire, og det stilles krav til at kursdeltagere tar med materiale (tilbakemeldingsdokumentasjon, videoopptak etc.) fra pågående terapier til veiledning. Dette vil sikre at veiledningen bidrar til psykologens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det vil legges særlig vekt på psykologens eget bidrag til behandlingens utfall og den psykologiske prosessen. Kursdeltagere forventes å delta med egne videoopptak til gruppeveiledning på temaer som blir dekt i løpet av forelesningene.

Kursavgift

  • Påmelding skjer samlet til hele fordypningsprogrammet. Kursavgiften faktureres i forkant av hver samling. Påmeldingen er bindende. En eventuell avmelding må gjøres innen 13.10.2018.
  • Kurs, egenerfaring og veiledning kr 10.350,- pr. samling (inkl. lunsj og middag to dager + lunsj dag 3) – totalt kr 103.500,-
  • Kun kurs og egenerfaring kr 8.360,- pr. samling (inkl. lunsj og middag begge dager) – totalt kr 83.600,-

Vi kan tilby overnatting:

  • Kr 850,- pr. natt i enkeltrom (inkl. frokost)
  • Kr 650,- pr. person pr. natt i dobbeltrom (inkl. frokost)

Vi vil tilstrebe at alle som ønsker det får enkeltrom, men ved stor pågang kan noen måtte dele rom.

  • Fravær: Det forventes at man deltar på alle samlingene for at kurset skal godkjennes i spesialistutdanningen. Fravær fra enkeltsamlinger må kompenseres for ved deltagelse på tilsvarende samling sammen med etterfølgende kull. I følge våre retningslinjer er det kun fravær med sykemelding, rettinnkalling eller militærtjeneste (f.eks. repetisjonsøvelse) som aksepteres som gyldig fravær. Ved ugyldig fravær vil kursdeltakeren måtte betale for den samlingen det gjelder.

Grunnlag for kursdelen av programmet

Effekten av psykoterapi er blitt etablert i en rekke metaanalyser (se for eksempel Lambert et al.,  2013; Wampold og Imel, 2015). Disse har vist at visse terapeutiske faktorer, ofte referert til som fellesfaktorer, er sentrale for at psykoterapi skal kunne gi effekt (Wampold og Imel, 2015). Fellesfaktorene er for øvrig mer enn en samling av faktorer som tilfeldigvis er tilstede i alle psykoterapimodeller. Kollektivt utgjør fellesfaktorene en teoretisk meta-modell for endringsmekanismer i psykoterapi (Wampold og Budge, 2012, Wampold og Imel, 2015). Denne modellen, den kontekstuelle modellen,  informerer om hvordan psykoterapi kan formidles til pasienter på en effektiv måte, uavhengig av terapeutens teoretiske orientering. En viktig faktor i den kontekstuelle modellen er formidlingen og utførelsen av en sammenhengende, logisk oppbygd og meningsfull terapi. Dette betyr at sentralt i den kontekstuelle modellen er en spesifikk terapeutisk modell, som igjen må integreres med den øvrige kontekstuelle modellen. Kurset organiseres rundt en integrering av spesifikke terapeutiske modeller og intervensjoner med den kontekstuelle modellen.

Den første kurssamlingen vil gi en innføring i den kontekstuelle modellen som utgangspunkt for å forbedre utfall av terapi. Fellesfaktorene forstås som en helhetlig og integrert kontekstuell modell. Dette betyr at den konteksten psykoterapien utføres i, betraktes som svært betydningsfull for effekten av psykoterapi. Konteksten vil dermed inkludere både fellesfaktorer, tilbakemeldingssystemer og målrettet trening. Det vitenskapelige grunnlaget og den teoretiske modellen for den kontekstuelle modellen, tilbakemeldingssystemer og målrettet trening vil bli gjennomgått i kursets første del. Det vil tydelig vektlegges hvordan disse faktorene kan integreres i spesifikke terapeutiske modeller.

På kurssamling 2-7 vil spesifikke modeller for psykoterapi bli gjennomgått. De spesifikke modellene er valgt ut fra deres vitenskapelige grunnlag, og distinkte forståelse av dannelse, opprettholdelse og endring av psykologiske lidelser. Det blir gitt en kortfattet teoretisk innføring i modellene og deres forskningsbakgrunn, mens modellenes kliniske anvendelse og praktiske implikasjoner betones i særlig grad. For å forstå hvordan spesifikke modeller kan implementeres effektivt, vil det legges vekt på å forstå de spesifikke modellene med utgangspunkt i kursets første del.

I kurssamling 8-10 vil integrering av kontekstuelle faktorer og spesifikke modeller gjøres eksplisitt. Det vil i tillegg fokuseres på terapeutens eget bidrag til terapien. Også her vil det teoretiske og vitenskapelige grunnlaget presenteres, mens kliniske implikasjoner vil bli vektlagt.

Kursets forelesninger, kliniske eksempler, veiledning og egenerfaring er organisert som et integrert hele. hensikten er å utstyre deltagerne med et grunnlag for effektivt å anvende vitenskapelig basert kunnskap i sin praksis, og videre gi verktøy som legger til rette for fortsatt utvikling som terapeuter.

Klikk her for OFTE STILTE SPØRSMÅL

Bruce Wampold

Bruce Wampold

Programkomité

Programmet er planlagt av en komité bestående av psykologer som alle enten har PhD eller er stipendiater innen områder med direkte relevans for programmet, eller fra andre helseprofesjoner med både betydelig og utstrakt terapierfaring og PhD innen områder med direkte relevans for programmet. Komiteen består av Bruce Wampold, PhD, Asle Hoffart, psykologspesialist/Dr. Psychol, KariAnne Vrabel psykologspesialist/PhD, Harald Bækkelund, psykologspesialist/stipendiat, Sverre Urnes Johnson, cand. psychol./stipendiat, Terje Tilden, familieterapeut/klinisk sosionom/PhD og Pål Ulvenes, Cand. Psychol/PhD/programansvarlig. Komiteen vil ha ansvaret for det faglige innholdet og den faglige formidlingen i kursrekken.

Asle Hoffart

Asle Hoffart

KariAnne Vrabel

KariAnne Vrabel

Pål Ulvenes

Pål Ulvenes


Oversikt over samlinger og tema

Klikk på overskriften for hver samling for mer informasjon om det faglige innholdet.

Samling 1: 9. – 11. januar 2019
  • Dag 1: Oversikt over kursprogrammet, introduksjon av forelesere og fagpersoner. Introduksjon til den kontekstuelle modellen.
  • Dag 2: Våke over terapiforløp: bruk av tilbakemeldingssystemer. Den kontekstuelle modellen.
  • Dag 3: Veiledning
Samling 2: 13. – 15. mars 2019
  • Dag 4: Kort-tids dynamisk psykoterapi: affekt-fobi terapi
  • Dag 5: Å arbeide med affekt i terapi
  • Dag 6: Veiledning
Samling 3: 22. – 24. mai 2019
  • Dag 7: Kognitiv atferdsterapi
  • Dag 8: Endring av kognisjoner i terapi
  • Dag 9: Veiledning
Samling 4: 18. – 20. oktober 2017 / 16. – 18. oktober 2019
  • Dag 10: Metakognitiv terapi
  • Dag 11: Endring av bekymring og grubling i terapi
  • Dag 12: Veiledning
Samling 5: 15. – 17. november 2017 / 13. – 15. november 2019
  • Dag 13: Compassionfokusert terapi
  • Dag 14: Å arbeide med selvmedfølelse og frykt for medfølelse i terapi
  • Dag 15: Veiledning
Samling 6: 10. – 12. januar 2018 / 8. – 10. januar 2020
  • Dag 16: Eksponerende behandling for PTSD
  • Dag 17: Stabiliserende behandling ved komplekse traumerelaterte tilstander
  • Dag 18: Veiledning
Samling 7: 12. – 14. mars 2018 / 11. – 13. mars 2020
  • Dag 19: Arbeid med par og familier
  • Dag 20: Endre systemer gjennom terapi
  • Dag 21: Veiledning
Samling 8: 2. – 4. mai 2018 / 6. – 8. mai 2020
  • Dag 22: Utvikle den terapeutiske alliansen, klargjøre og bestemme mål og midler i forskjellige modeller for psykoterapi
  • Dag 23: Forklare rasjonale og bygge forventninger i forskjellige modeller for psykoterapi. Forklare lidelse og intervensjoner for å endre symptomer i forskjellige terapimodeller.
  • Dag 24: Veiledning
Samling 9: 17. – 19. oktober 2018 / 14. – 16. oktober 2020
  • Dag 25:. Det genuine forholdet (real relationship) og empati i forskjellige former for psykoterapi.
  • Dag 26: Terapeutens egen utvikling og målrettet trening.
  • Dag 27: Veiledning
Samling 10: 14. – 16. november 2018 / 11. – 13. november 2020
  • Dag 28: Facilitative interpersonal skills (FIS). Å være verbalt flytende, effektivt tilpasse emosjonelle uttrykk, være overbevisende, uttrykke varme og positiv innstilling til pasienten, kommunisere håp og empati, utvikle emosjonelle bånd med pasientene og reparere rifter i alliansen
  • Dag 29: Integrering av komponenter. Koble fellesfaktorer med spesifikke modeller og forskjellige terapeutiske orienteringer.
  • Dag 30: Veiledning

Kurset vil i særlig grad fokusere på

  • Spesifikke modeller. Sentralt i forståelsen av fellesfaktorene, og en fellesfaktor i seg selv, er bruken av spesifikke modeller. Spesifikke modeller istandsetter terapeuten til å:
    • sette mål for terapien
    • avklare forventninger og etablere felles forståelse for hvordan målene kan nås
    • formidle logiske og troverdige forståelser av pasientens psykologiske problemer og faktorer som opprettholder disse
    • fremme intervensjoner for å mestre eller arbeide seg igjennom de psykologiske problemene
      Kurset vil gi deltagerne innføring i spesifikke modeller for spesifikke lidelser, samtidig med at de lærer seg å diagnostisere lidelsene. Modellene som blir presentert er kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi for angstlidelser, kort-tids dynamisk terapi for depresjon og cluster c personlighetsforstyrrelser, compassionfokusert terapi for spiseforstyrrelser, stabiliseringsorientert terapi for traumelidelser, og familieterapi.
  • Terapeuteffekter. Noen terapeuters utfall og resultater fra arbeid med pasienter er systematisk bedre enn andre terapeuters. Baldwin og Imel (2013) viste at pasienter av terapeuter som rangeres blant de beste 10 % har dobbelt så stor sjanse for tilfriskning og halvparten så stor sannsynlighet for forverring i terapi, som pasienter av terapeuter blant de dårligste 10 %.  Forskning på terapeutvariabelen akkumulerer stadig, og i det siste har man forsøkt å identifisere hvilke egenskaper som særlig preger de beste terapeutene sammenlignet med de dårligste. De beste terapeutene er flytende verbalt og kan effektivt tilpasse sine emosjonelle uttrykk. De er overbevisende, uttrykker varme og en positiv innstilling til pasienten, selv med pasienter som er interpersonlig aggressive. De kommuniserer håp og er empatiske, har kapasitet til å utvikle emosjonelle bånd med pasientene og kan effektivt reparere rifter i alliansen (Wampold og Imel, 2015). Denne samlingen av egenskaper refereres til som Facilitative Interpersonal Skills (FIS) (Anderson, Crowley, Himawan, Holmberg, & Uhlin, i trykk; Anderson, McClintock, Himawan, Song, & Patterson, 2016; Anderson, Ogles, Patterson, Lambert, & Vermeersch, 2009; se også Schöttke, Flückiger, Goldberg, Eversmann, og Lange, i trykk). Et særlig interessant funn er at studentterapeuter som skåret bedre på FIS før de startet psykoterapiutdanning, hadde bedre resultater med sine pasienter etter fullført utdanning. Det betyr at når studenter blir gitt identisk utdanning, så vil studentene med bedre FIS-egenskaper før utdanning ha bedre resultater med sine pasienter etter utdanningen (se også Schöttke et al., i trykk, for et lignende funn). Dette spesialiseringskurset vil både i forelesninger og i arbeidet med egenerfaring rette oppmerksomhet mot faktorene som er beskrevet som viktige innen FIS.
  • Utvikling av terapeutisk allianse. Kurset vil fokusere på hvordan allianse kan forstås og brukes i forskjellige terapeutiske orienteringer. Dette inkluderer utvikling og opprettholdelse av allianse, identifisering av trusler mot alliansen, og tilpasning av behandling for å korrigere utvikling av alliansen. Alliansen må forstås i sammenheng med spesifikke oppgaver og mål i forskjellige terapeutiske orienteringer, og belastningen som oppgaver og mål utsetter det terapeutiske båndet for.
  • Allegiance and adherence (lojalitet og samsvar). «Lojalitet» refererer til i hvilken grad terapeuten tror den terapiretningen som anvendes er passende og effektiv for den problematikk den aktuelle pasienten har søkt terapi for. «Samsvar» referer til i hvilken grad terapeuten evner å utføre de foreskrevne intervensjonene i terapiretningen. Terapeutisk arbeid med lojalitet og samsvar forutsetter at terapeuten forstår den aktuelle psykoterapimodellens styrker og begrensninger, har kunnskap om og forstår hvordan modellen anvendes på spesifikke pasientpopulasjoner, og kan utvikle og korrigere behandlingsplaner etter hvert som terapien forløper (dvs. terapeutisk fleksibilitet). Et sentralt punkt her er å bygge forståelse for de ulike spesifikke modellene, forskningsbakgrunnen for dem, hvilke pasientpopulasjoner de er anvendbare på, og viktigheten av konteksten den spesifikke modellen blir utøvd i.
  • Feedback (tilbakemeldingssystemer). Bruk av tilbakemeldingssystemer innebærer at pasienten systematisk og hyppig svarer på standardiserte spørreskjemaer om progresjon og prosess underveis i terapien. Denne informasjonen tilbakemeldes terapeuten, og gir informasjon som danner grunnlag for evaluering og intervensjon. Ved at denne informasjonen utforskes sammen med pasient, involveres pasienten på en måte som øker brukermedvirkningen. Bruk av tilbakemeldingssystemer har vist å kunne forbedre utfall av terapi, øke antallet pasienter som har signifikant bedring, signifikant redusere drop-out, korte ned behandlingstid med to tredjedeler, og redusere kostnadene for psykoterapi (Goodman, McKay, & DePhillippis, 2013; Lambert & Shimokawa, 2011; Miller og Schuckard, 2014, Shimokawa, Lambert, & Smart, 2010; se også Miller, Hobble, Chow, & Seidel, 2015). Den sterke forskningsstøtten til tilbakemeldingssystemer i psykoterapi har sørget for at slike systemer er implementert i en lang rekke helsetjenester både nasjonalt og internasjonalt. Det er sentralt at spesialister i psykoterapi er kjent med og kan benytte tilbakemeldingssystemer effektivt. Deltagere på kurset vil måtte måle og våke over progresjonen til egne pasienter ved bruk av tilbakemeldingssystemer mens de deltar på kurset. Hvis deltageren ikke har tilgang på et slikt system vil det bli gjort tilgjengelig for dem gjennom kurset.
  • Målrettet trening. Utvikling av ekspertise i ethvert felt krever målrettet trening (deliberate practice – Ericsson, Krampe, & Tesch-Römer, 1993; Ericsson & Lehmann, 1996). Målrettet trening defineres i denne sammenhengen som ”individualiserte treningsaktiviteter spesifikt designet […] for å forbedre spesifikke aspekter av en persons prestasjoner gjennom repetering og suksessiv raffinering” (Ericsson og Lehmann, 1996, pp. 278-9, vår oversettelse). Denne treningen må falle utenfor utøvelsen av aktiviteten som det trenes for. For en atlet vil dette for eksempel bety å trene på egenskaper utenfor konkurranse. Målrettet trening avhenger av at man er villig og ønsker å investere i profesjonell utvikling. Det antas også at klinikere som driver målrettet trening også er de som har høyt refleksjonsnivå mht. egne psykologfaglige avgjørelser (professional self doubt). Chow et al. (2015) fant at tiden deltagere i et psykoterapi-treningsnettverk rapporterte at de drev med målrettet trening for å forbedre spesifikke terapeutiske egenskaper, predikerte utfallet for pasientene deres. Dette kurset vil fokusere på målrettet trening på to måter. For det første vil teoretiske og vitenskapelige begrunnelser for å drive aktivt med målrettet trening, bli presentert. For det andre vil målrettet trening utgjøre basis for veiledning, og dermed stå sentralt i kursopplegget. Deltagere vil trene på fellesfaktorer og spesifikke intervensjoner ved hjelp av metoder for målrettet trening. På hver kurssamling vil studentene øve på egenskaper og intervensjoner, og motta tilbakemelding og veiledning fra kursinstruktørene og andre deltagere. Bruk av tilbakemeldingssystemer og målrettet trening henger tett sammen i programmet. Bruk av tilbakemelding vil lette identifisering av områder som er viktige for psykologen å fokusere på med målrettet trening.Programmet består av kursrekke (160 timer) og opplegg for egenutvikling (100 timer). I tillegg tilbys 40 timer veiledning. Det forventes at deltagere på programmet dekker den resterende delen av veiledning (total kreves 240 timer) som kreves for godkjenning som spesialist selv. Det forutsettes også at deltagerne er i relevant praksis, i henhold til målbeskrivelse og utfyllende bestemmelser for spesialiteten for psykoterapi for å kunne delta på programmet, og at denne praksisen administreres av deltagerne selv. Programopplegget går over to år med fem samlinger i året. Hver samling består av to dager med kurs og egenerfaring. På dag tre tilbys veiledning. Samlingene foregår på Kildehuset på Modum Bad (klikk her for veibeskrivelse).

Klikk her for OFTE STILTE SPØRSMÅL

Share Button
  •  

    Våre støttespillere: