– Hva føler du når du skal holde en presentasjon på engelsk foran hele klassen? Psykolog Sverre Urnes Johnson står foran åttende trinn på Nordre Modum ungdomsskole. Han har nettopp presentert en problemstilling som elevene lett kan kjenne seg igjen i.

Elevene vrir seg litt på stolene. De har likevel ikke vanskelig for komme på noe å si. Dette er noe de kjenner seg igjen i. Alle har de blitt utfordret til å holde presentasjoner foran klassen. Nå setter de ord på følelsene de kjenner på.
– Det er litt skummelt, sier en.
– Man blir nervøs og gruer seg, sier en annen.

Normalisere

Sammen med kollega Jone Solberg Vik fra Modum Bad møter psykolog Sverre ungdomsskoleelevene noen ganger i året. Gjennom programmet #psyktnormalt snakker de med de unge om dagligdagse situasjoner de står overfor i skolehverdagen og privat.
– Vi forsøker å finne fram til situasjoner som elevene kjenner seg igjen i. Det handler om å identifisere følelser som kan oppstå, lære hvordan tanker, oppmerksomhet og atferd påvirker følelsene, og deretter utvikle nye strategier for å håndtere følelser. Målet er å gi elevene et kurs i livsmestring, forteller Jone og Sverre.

Unnvikelse

– Så hva får man lyst til å gjøre når noe virker litt skummelt og man blir nervøs?
Vi er tilbake i klasserommet hvor psykolog Sverre følger opp sitt første spørsmål til elevene. Ungdommene ser på hverandre. Noen er litt forlegne. Ingen har lyst til å si noe. Så brytes stillheten ved at én elev rekker opp hånden. Han sier: Man får lyst til å stikke av. Komme seg vekk.
– Ja, nettopp. Det kan være den første reaksjonen når vi står overfor noe som virker litt skremmende, bekrefter Sverre.

Søke støtte

Psykologen følger opp: – Hva kan du gjøre da? Hvordan kan du håndtere disse tankene? Hvordan kan du bryte onde sirkler?
Forslagene sitter litt langt inne hos elevene, men kommer etter hvert:
– Jo, man kan tenke positivt. Kanskje snakke med foreldre som oppmuntrer? Snakke med en venn som er støttende.
Psykologene Sverre og Jone bekrefter at dette er gode forslag.

Økende samfunnsproblem

Psykiske lidelser blant ungdom er et økende samfunnsproblem. Det rammer unges funksjonsnivå og påvirker deres arbeidsevne og progresjon i skolen negativt.
– Det kan senere få alvorlige konsekvenser i form av økt sykefravær og arbeidsuførhet, sier psykolog Jone Solberg Vik.
Han mener det derfor er et prekært behov for å igangsette tiltak for å forebygge psykiske lidelser blant barn og unge.

Gi strategier

Folkehelseinstituttet fremhever ungdomsskoletrinnet som en egnet arena for implementering av forebyggende arbeid. Nettopp derfor har Modum Bad igangsatt et prosjekt i samarbeid med Modum kommunes skolehelsetjeneste. Målet er å normalisere psykiske lidelser, samt gi elevene strategier til å mestre tanker og følelser.
– Programmet består av seks forelesninger à 45 minutter. Det tar for seg sentrale psykologiske temaer som antas å være relevant for å forebygge psykiske plager og lidelser blant skoleungdom opplyser Solberg Vik.
I programmet deltar både psykologer fra Modum Bad, men også helsesøstre og lærere ved de aktuelle ungdomsskolene.

“Programmet #psyktnormalt
er et meget bra tiltak”

Veien å gå

– Programmet #psyktnormalt er et meget bra tiltak, sier miljøarbeider Ivar Ødegaard ved Nordre Modum ungdomsskole. Han har jobbet med ungdom i snart 20 år og vet hva enkelte strever med.
– Det å normalisere vanskelige tanker og følelser er noe av det viktigste, samt det å oppmuntre til å snakke med voksne om dette. Jeg tror elevene står sterkere og kan lettere takle vanskelige ting som dukker opp når de har deltatt i programmet. Forebyggende tiltak som dette er veien å gå for å takle utfordringer i ungdommers liv, sier Ødegaard.

Mer kunnskap

Miljøarbeideren får støtte av Hilde Øverby, leder for forebyggende tjenester i Modum kommune.
– Mange elever har psykiske helseplager uten å kontakte hjelpeapparatet eller snakke med andre. Undervisningen i #psyktnormalt gir elevene mer kunnskap om følelser og tanker, og hva de kan gjøre hvis ting blir vanskelig. Det gjør dem tryggere og mer robuste til å stå i livets utfordringer, sier Øverby.
Hun mener også alminneliggjøring av psykiske helseplager kan senke terskelen for å be om hjelp.
– Tidlig innsats er nyttig for den enkelte og økonomisk for samfunnet.

Vil videreutvikle konseptet

Leder i Kildehuset, Jorunn Tangen Hole, ønsker å videreutvikle konseptet #psyktnormalt.

– Regjeringen la i 2016 frem sin ungdomshelsestrategi, der behovet for forebyggende tiltak innen psykisk helse ble fremhevet. Gjennom vårt samarbeid med kommunen ønsker vi å bidra til økt livsmestring for ungdomsskoleelever i Modum kommune, men vi tenker at programmet kan videreutvikles til å gjelde flere, sier Hole.

Ingen offentlig finansering

Tilbakemeldingene etter første undervisningsrunde med programmet #psyktnormalt er gode. Kildehuset ønsker nå å videreutvikle programmet. Et av målene er å spre erfaringene til andre kommuner.

– Dessverre har Modum Bad ingen offentlig finansiering for å utvikle og drifte forebyggende tjenester. Det er synd, da det er mye lidelse spart – og god samfunnsøkonomi i å bruke spesialisthelsetjenestens kompetanse på å demme opp for psykisk uhelse.

Pengegaver

To generøse pengegaver har vært avgjørende for at man allikevel har kunnet satse offensivt på ulike forebyggingsprogrammer de siste par årene. Den ene gaven kom fra en privat giver og den andre fra Tone Bergesens stiftelse.

– Disse midlene fungerer som «såkorn» for ulike satsningsområder. Målet er at tilbudene vi utvikler, skal bli levedyktige via fremtidige offentlige bevilgninger eller andre finansieringskilder. Vi ønsker å uttrykke takknemlighet overfor våre gode støttespillere og håper flere vil bli inspirert til å bidra, avrunder Hole.

 

 

Fakta om  #psyktnormalt

Et undervisningsprogram for ungdomsskoleelever som hjelper dem til:
– Å normalisere og håndtere vanskelige tanker og følelser
– Senke terskelen for å be om hjelp
– Kjenne livsmestring
– Forebygge psykiske lidelser

Programmet prøves nå ut i ungdomsskolene i Modum kommune, med planer om videreutvikling til andre kommuner.

Fakta – om unges psykiske helse:

• Ungdomsårene er en sårbar periode i menneskers liv.
• Ungdomstiden markerer et brått skifte i utviklingen – biologisk, psykologisk og sosialt
• 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer (FHI, 2014)
• Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009).

De mest utbredte lidelser i slutten av tenårene er:

• Angstlidelser
• Depresjon
• Atferdsforstyrrelser
• Lærevansker
• Spiseforstyrrelser

 

• Det er en økning i egenrapporterte psykiske plager blant ungdom (fra 1998-2012).
  Hos gutter fra 7-12 prosent. Hos jenter fra 13 – 23 prosent.
• 20 prosent av frafall i skolen anslås å kunne tilskrives psykiske plager og lidelser
  (Markussen & Seland)

 

 Gode tanker for å bryte dårlige tankesirkler:

• Hva vil være mer hjelpsomt å tenke?
• Hva ville jeg sagt til en venn i en lignende situasjon?
• Hva ville noen som er glad i meg si for å hjelpe meg?

Hvem kan hjelpe meg?

• På skolen: Lærere, en skolekamerat
• Hjemme: Foreldre og annen familie, andre voksne, venner
• Andre: Helsesøster, lege, chat med helsepersonell

Hva er sunt for hjernen og kroppen?

1. Være sammen med venner
2. Spise sunt
3. Få nok søvn
4. Gjøre noe man liker
5. Få en passe dose med fysisk trening

Ønsker du å vite mer om programmet #psyktnormalt? Kontakt Kildehuset på kurs@modum-bad.no for mer informasjon.
Ønsker du å delta på konferansen #psyktnormalt i Oslo 27. oktober 2017? Meld deg på her.

 

08.08.17
infoleder@modum-bad.no

(Artikkelen er hentet fra Modum Bads magasin Badeliv nr 1/2017)