Aktuelt

– Vi må søke å bli bedre

Kristoffer Whittaker (til høyre) er i gang med forskning på familiebehandling. Han tar over stafettpinnen etter Terje Tilden (til høyre) som har forsket på fagfeltet i flere år.

 

Akkurat nå brenner han for det nye forskningsprosjektet innen familiebehandling. Den assisterende forskningslederen ved Modum Bad mener forskning faktisk er er en etisk forpliktelse vi har.
– Målet må hele tiden være å bli bedre og gi bedre behandling til våre pasienter. I det nye forskningsprosjektet i Familieavdelingen ønsker vi å finne ut hvorfor en gruppe pasienter ikke oppnår ønsket bedring i behandling, forklarer Tilden.

Behovstilpasset behandling

– Vi ønsker å hjelpe alle våre pasienter ved å gi dem en behovstilpasset behandling. Forskning viser at de fleste pasientene i Avdeling for familie-behandling får god hjelp. Det er imidlertid en gruppe på rundt ti prosent som ikke oppnår ønsket bedring. For oss er det et sterkt ønske å finne ut hvorfor det er slik og hva man kan gjøre for å hjelpe denne gruppen på en bedre måte, sier forskningslederen.>
– Vi ønsker å undersøke hva som kjennetegner pasientene som ikke nyttiggjør seg behandlingen, sier Whittaker og Tilden.

Overtar stafettpinnen

Selv har han forsket på familie-behandling i flere år og gjort nyttige funn som har fått innvirkning på behandlingen. For tiden er han i ferd med å fullføre en ny studie om tilbakemeldingssystemet STIC som vil bli publisert i løpet av året. En hovedfagsstudie gjort av Marie Theisen, som følger opp Tildens forskning, skal også publiseres.
Den som videre overtar stafett-pinnen er psykolog Kristoffer Whittaker. Han er i gang med det nyeste forskningsprosjektet i Familieavdelingen; nemlig å undersøke hva som kjennetegner pasientene som ikke nyttiggjør seg behandlingen. Whittaker har vært terapeut i avdelingen de siste to årene.
– Jeg ser fram til å komme i gang. Dette blir veldig spennende og et faglig løft for avdelingen, sier psykologen.

Tilbakemeldingssystem

Til datainnsamlingen benyttes tilbakemeldingssystemet M-POQ, utviklet ved Modum Bad. Via datasystemet rapporterer pasientene jevnlig hvordan de har det, og man kan følge med på endringsmønstre og -mekanismer. Fagmiljøet har allerede noen antakelser, såkalte «kliniske inntrykk», av hva årsakene kan være til at noen ikke oppnår ønsket bedring. Whittaker ser likevel fram til å få forskningsresultatene på bordet.
– Når vi med mer sikkerhet kan si hvem som ikke nyttiggjør seg behandlingen hos oss, får vi et utgangspunkt for å utvikle mer tilpasset behandling.

Traumer kan hindre

De kliniske inntrykkene så langt er at pasienter med traumeerfaring møter spesielle utfordringer i familiebehandling.
– Når den ene eller begge i parforholdet har erfaring med mellommenneskelige traumer i form av vold, misbruk, krenkelser og mobbing, vil dette lett vekkes til live når man møter utfordringer i parforhold og familie. Slike traumer innvirker på helt sentrale forutsetninger både overfor partner, familie og behandlere, slik som tillit og trygghet. Selv om vårt behandlingsprogram er svært fleksibelt, kan disse traume-erfaringene gjøre det mer komplisert for pasienten å ta imot behandling, forklarer Whittaker.
Funnene fra forskningen vil danne grunnlag for et justert behandlingsprogram for denne gruppen, fulgt opp med en evaluering for å se om disse profiterer bedre på tilpasset behandling.
– Vi finner støtte i annen spennende forskning på Modum Bad, som tilsier at pasienter med traumeerfaring kan trenge en tilpasset tilnærming, og hvor dette har ført til endringer i behandlingsopplegget, avrunder Tilden.
Whittaker vil etter planen disputere i 2021.

Denne artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2018. Ønsker du gratis abonnement på Badeliv, klikk her.

21.09.18
infoleder@modum-bad.no

Share Button
  •  

    Våre støttespillere: